Høyesterett avsa den 16.02.2022 – HR-2022-390-A – en prinsipielt viktig dom om langtidssykemeldtes stillingsvern.
Arbeidstageren ble sagt opp etter at det var klarlagt at hans arbeidsevne var varig redusert med 50 %. Høyesterett fastslo at arbeidsgiver ikke pliktet å la ham fortsette i halv stilling på permanent basis. Arbeidsgiver pliktet heller ikke å opprette en ny halv stilling for en annen arbeidstaker. Arbeidsgiver anførte at stillingen bare kunne fylles på 100 % basis.
Det var ikke bestridt fra arbeidstakers side at de tilretteleggingstiltak som var gjennomført tilfredsstilte kravene i Arbeidsmiljølovens § 4-6. Spørsmålet var derfor bare om tilretteleggingsplikten også omfattet å la arbeidstaker fortsette i halv stilling.
Høyesterett la bl.a. sentral vekt på arbeidsgivers behov for å bestemme bedriftens organisasjons- og stillingsstruktur. Videre at det var vanskelig å skaffekompetent personell i en 50 % stilling.
Høyesterett kom videre til tilretteleggingsplikten etter Likestillings- og diskrimineringslovens § 22 ikke ga noe annet resultat.
Høyesterett konkluderte etter dette med – som tingretten og lagmannsretten – at oppsigelsen var saklig og gyldig.
Dommen endrer ikke på det faktum at arbeidsgiver har en vidtgående plikt til
å tilrettelegge for at langtidssykemeldte kan komme tilbake til arbeid. Bedriftens saksbehandling og skriftlig dokumentasjon fra prosessen er svært viktige bevis. Det må bla. innhentes opplysninger fra behandlingspersonellet for å klarlegge muligheten for deltidsarbeid/tilrettelagt arbeid samt mulighetene for forbedring av arbeidsevnen.
Det foreligger imidlertid nå flere lagmannsrettsdommer på at oppsigelse er saklig dersom arbeidsgiver har gjort sitt over flere år og det ikke er påregnelig at arbeidstaker kommer tilbake i stillingen i nær fremtid. Sentrale momenter er;
- Arbeidstakers mulighet for gjeninntreden
- Stillingens viktighet for bedriften
- Bedriftens behov for kompetent personell i stillingen
- Belastningen av tilretteleggingen for øvrig personell
- Problemer med å skaffe kompetente vikarer
- Midlertidige- og deltidsstillinger ønskes unngått
- Administrative konsekvenser av fraværet
- På et gitt tidspunkt må risikoen for arbeidstakers reduserte arbeidsevne overføres fra arbeidsgiver til fellesskapet